1 Juli 2008 er en viktig dato i livet mitt! Det markerer slutten på 4 år med hardt arbeid, blod, svette og tårer og det betyr sannsynligvis avkjed med mange mennesker som har vært gode å ha i tøffe tider. Noen idioter har det selvfølgelig og vært ;) rart det der, de finnes overalt :)

Jeg har de siste 4 årene jobbet aktivt i Elevorganisasjonen. Jeg har vært elevrådskontakt i klassen, sittet i fylkestyret i Hordaland og jobbet 2 år på det sentrale kontoret i Oslo.  Nå sitter eg på mine siste måneder som generalsekretær for Norges største ungdomsorganisasjon og jeg har en rar følelse i kroppen. Jeg innbiller meg at det litt som de sier det er når man kommer ut fra fengsel, at man står der og spør seg selv : "Hva skal eg gjøre nå da??"

Nå skal eg for all del ikke nedverge den følelsen mennesker føler når de skal inn igjen i et fordømmende samfunn men det er nok en liten følelse av usikkerhet som jeg kjenner meg igjen i.

Man hører hele tiden at ungdommen i dag har det så mye bedre og at det var så mye tøffere før i tia når du enten skulle vokse opp til å bli baby fabrikk eller gårdsønn. Men jeg tror helt ærlig at friheten til dagens ungdom er en byrde! Som samfunn setter vi alt for store forventninger til våre ungdommer og det kan jo ikke være rett at man skal kunne forvente at 14-15 åringer skal oppføre seg som voksne og forholde seg til problemstillinger og utfordringer godt utenfor det man burde gå rundt å tenke på som ungdom.

Er det svakt å sammenligne seg med andre? Er det ikke det vi er så dårlige på i samfunnet vårt? Å stemple det ene eller andre som "normalt" og forvente at alle passer inn der!? 

Jeg har ikke studiekompetanse (siden jeg sluttet siste året for å jobbe mer i organisasjonen) og jeg kjenner et brennende ønske om å komme meg i en jobb og begynne brødfø min familie, som akkuratt nå består av meg og min fantastiske forloved. Kanskje dette er fordi alle andre har jo leilighet, har jo bil, reiser til bahamas, har en god utdannelse – er det ikke dette som er samfunnets definisjon av å være vellykket?? Jeg har jo lyst å være vellykket, og jeg skal være ærlig og si at gjerne vil at andre skal se jeg er vellykket!

Jeg har lyst å reise med henne, spise middag sammen, lage frokost og lese avisen hver morgen. Alle de tingene livet har lært meg er koselige ting som vellykkede, lykkelige mennesker gjør. Jeg gleder meg til vi får hund og kan gå lange turer der vi bare nyter hverandres selskap. Jeg gleder meg til vi får barn. En nydelig smårolling som krabber rundt og lager kaos :)

Men først gleder jeg meg til 1. juli 2008. Da har eg iallefall tid ;) For det å være lykkelig og vellykket koster nok ingenting (i cash iallefall) men man må ha tid.. tid til undersøke, erfare, oppleve, elske, hate, vinne og tape. 

 

Det ble mye frem og tilbake i mitt første blogg innlegg ( og sannsynligvis mye skrivefeil) men et kaotisk sinn er vanskelig å putte på papir ;)

 

  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende